Forord
I revidert avløpsdirektiv innføres et nytt krav til avansert rensing av legemidler og mikroforurensninger. Som en del av arbeidet med å forberede dette, inviterte Norsk Vann de største renseanleggene i Norge, med en størrelse over eller i nærheten av 150 000 personekvivalenter (pe), som er de anlegg som i første omgang vil få krav om kvartærrensing som følge av det reviderte direktivet, til å delta i et felles prosjekt som i første omgang skulle omfatte en felles kartlegging av legemidler og PFAS i avløpsvann. Anlegg i tettbebyggelser større enn 10.000 pe kan også få samme krav, etter en risikovurdering som myndighetene er ansvarlig for.
Takk til alle som har bidratt!
Oslo, 25. mars 2026
Arne Haarr
Prosjektleder Norsk Vann
Sammendrag
Det reviderte avløpsdirektivet fra EU innebærer nye og skjerpede krav til håndtering av organiske mikroforurensninger i kommunalt avløpsvann. For første gang innføres det krav om kvartær rensing for utvalgte renseanlegg, basert på anleggsstørrelse og risikovurdering. I denne sammenheng er det behov for et oppdatert kunnskapsgrunnlag om forekomst og renseeffekt for sentrale mikroforurensninger i norske renseanlegg.
English summary
This report is published in Norwegian by Norwegian Water BA (Norsk Vann BA).
Address: Vangsvegen 143, NO-2321 Hamar, Norway
Phone: + 47 62 55 30 30
E-mail: post@norskvann.no
Website: www.norskvann.no
Report no: 304 – 2026
Report title: Pharmaceuticals and PFAS in Norwegian Wastewater – Knowledge Base for Assessing Micropollutants and Upcoming Requirements for Quaternary Treatment.
Date of issue: April 2026
Authors:
Christian Baresel (IVL), Malcolm Reid (NIVA), Arne Haarr and Ingun Tryland (Norsk vann)
Summary
The revised Urban Wastewater Treatment Directive (UWWTD) introduces new and more stringent requirements for the management of organic micropollutants in municipal wastewater. For the first time, quaternary treatment requirements are established for selected wastewater treatment plants (WWTPs), based on plant size and risk assessment criteria. In this context, there is a need for updated knowledge on the occurrence and removal efficiency of key micropollutants in Norwegian wastewater treatment plants.
1 BAKGRUNN OG MÅL
1.1. Legemidler og PFAS i miljøet
Legemidler er en sentral del av moderne helsevesen og bidrar i stor grad til bedre folkehelse. Samtidig representerer utslipp av legemiddelrester til miljøet en økende utfordring for vannmiljøet. De legemiddelrestene som påvises i avløpsvann stammer i hovedsak fra utskillelse etter menneskelig bruk og metabolisme, og ikke primært fra feilaktig avhending av ubrukte legemidler. Legemidler er utviklet for å gi biologisk effekt ved lave konsentrasjoner, og selv små mengder i miljøet kan påvirke akvatiske organismer. Mange legemiddelstoffer er også kjemisk stabile og brytes langsomt ned, noe som bidrar til langvarig tilstedeværelse i naturen (Grung et al., 2025; Hagesæther et al., 2025; Thomas et al., 2016).
1.2.1. Det reviderte avløpsdirektivet
EU vedtok i 2024 et revidert avløpsdirektiv som skal erstatte det tidligere direktivet fra 1991 (91/271/EØF). Direktivet innebærer blant annet nye og mer omfattende krav til håndtering av organiske mikroforurensninger i kommunalt avløpsvann. Et sentralt element er innføring av krav om kvartær rensing for utvalgte avløpsrenseanlegg, basert på anleggsstørrelse og belastning på resipient.
Tabell 1 Tolv organiske mikroforurensninger som utgjør indikatorstoffer for kategori 1 og 2 i det nye avløpsdirektivet. Stoffer i kategori 1 fjernes svært lett med kvartær rensing, mens stoffer i kategori 2 fjernes lett med kvartær rensing, men ikke lik
1.2.2. Prioriterte stoffer (prioritetsstoffdirektivet)
I tillegg til avløpsdirektivet stiller EUs regelverk for prioriterte stoffer krav til at fastsatte miljøkvalitetsnormer (MKN), som tilsvarer EUs Environmental Quality Standards (EQS), ikke overskrides i overflatevann. EQS er juridisk bindende grenseverdier fastsatt i henhold til vanndirektivet (2000/60/EF) og gjennomført i Norge gjennom vannforskriften. Direktivet omfatter blant annet enkelte legemidler, hormoner og PFAS-forbindelser (se Tabell 2), og har som mål å beskytte økosystemer og menneskers helse. Listen over de prioriterte stoffene er styrende for hva som definerer god kjemisk tilstand i norske vannforekomster. Grenseverdiene for hvert enkelt prioritert stoff er grensen mellom god og dårlig kjemisk tilstand.
1.2.3. Norgesspesifikke påvirkningsfaktorer og usikkerheter
Vurdering av miljøpåvirkning fra organiske mikroforurensninger i Norge påvirkes av flere nasjonale forhold. I motsetning til mange europeiske land, der renset avløpsvann ofte slippes til små og sårbare ferskvannsresipienter med begrenset fortynning og direkte betydning for drikkevannskilder, går hoveddelen av renset avløpsvann fra større norske renseanlegg til kystvann. Dette innebærer at mange norske resipienter har relativt stor fortynningsevne, særlig i kystområder og større vassdrag, noe som kan redusere konsentrasjonene av mikroforurensninger i vannmassene etter utslipp fra renseanleggets utløp. Samtidig kan lokale forhold, som begrenset vannutskiftning i fjorder eller flere utslipp til samme vannforekomst, påvirke den samlede belastningen.
1.3. Formål og problemstilling
Formålet med dette prosjektet er å etablere et første kunnskapsgrunnlag om forekomst av utvalgte legemidler og PFAS i kommunalt avløpsvann i Norge. Dette er gjort gjennom prøvetaking av både innløps- og utløpsvann ved flere norske avløpsrenseanlegg. Målet er å gi en overordnet situasjonsbeskrivelse som kan fungere som et referansepunkt for videre arbeid og vurderinger, snarere enn å gi en fullstendig karakterisering av miljøpåvirkning.
2 Metode og gjennomføring
Dette kapittelet gir en overordnet beskrivelse av metode og gjennomføring i prosjektet. Her presenteres de deltakende organisasjonene og avløpsrenseanleggene, samt utvalget av undersøkte organiske mikroforurensninger. Videre beskrives prøvetakingsopplegg, analysetilnærming og andre relevante metodiske forhold som ligger til grunn for resultatene i rapporten.
2.1. Deltakende renseanlegg
I prosjektet har det deltatt flere kommunale og interkommunale avløpsorganisasjoner fra ulike deler av Norge. Deltakelsen i prosjektet var frivillig, og de deltakende organisasjonene har selv dekket kostnadene knyttet til prøvetaking og kjemiske analyser. Dette innebærer at utvalget av renseanlegg ikke er tilfeldig, og at det kan være påvirket av lokale prioriteringer, interesse for problemstillingen og tilgjengelige ressurser.
| Nr. | Organisasjoner og renseanlegg | Resipient | Kapasitet (pe på BOF5)*
Dimensjonert & faktisk gj.snitt |
Antall innbyggere tilknyttet | Renseprosess | Gjennomsnittlig HRT i timer | Rensegrad (%) Konsentrasjon UT (mg/l) |
Industri-, flyplass-, deponi- og sykehustilknytning | Andel fremmedvann (normalfløde %) | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| TN | TP | BOF5 | |||||||||
| 1 | Veas renseanlegg, Asker/Bærum/Oslo | Indre OslofjordKystvann | 1 100 000~700 000 | 660 409 | Nitrogenfjerning, biofilmprosess, forfelling | 3 h totalt, ca 0,5 h i biologisk rensing |
79,8 %7,0 mg/l | 93,2 %0,27 mg/l | 93%9 mg/l | Rikshospitalet, Aker& Ullevål sykehus, Radiumhospitalet og Lovisenberg sykehusSigevann fra avfallsplasser: Isi og Yggeseth. | 59 % |
| 2 | Hias – renseanleggHias IKS, Hamar-regionen | MjøsaInnlandsvann | 165 000~114 000 | 70 000 | MBBR/Bio-P og etterfelling | ca 15 h for hele renseanlegget | 13,7 %55,8 mg/l | 95,1 %0,363mg/l | 96 %11 mg/l | Mye næringsmiddelindustri, deponi,Sykehuset Innlandet, Hamar | 26 % |
| 3 | Bekkelaget renseanlegg (BKL)Oslo kommune, Vann og avløpsetaten | Indre OslofjordKystvann | 570 000262 566 | 310 000 | Nitrogenfjerning, aktivt slam, simultanfelling og sandfilter | 48 h totalt, ca 31 h i biologisk rensing |
80 %5,7 mg/l | 95 %0,15 mg/l | 96 %1,5 mg/l | Nesten ikke noen industriSykehus: Ullevål (deler), Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus | 60 % |
| 4 | Grødaland renseanlegg (GRØ)IVAR Rogaland | Jærkysten,Kystvann | 150 000~133 000 | 5 000 | Felling (flotasjon) primærrensekravet | 1-2 h | 13 %241 mg/l | 26 %24 mg/l | 41 %800 mg/l | Industri: >95 % av pe-belastning (meieri, slakteri og matindustri) | 20 % |
| 5 | Nord-Jæren renseanlegg (NJ)IVAR Rogaland | Håsteinsfjorden Kystvann | 400 000~340 000 | 260 000 | Mekanisk (0,1 mm), aktivt slam, sekundærrensekravet | 8-10 h | 13 %35 mg/l | 53 %2,1 mg/l | 92 %14 mg/l | Næringsmiddelindustri, bryggeri, sykehus, sigevann fra deponi, flyplass (ca. 80 000 pe) Rejektvann fra slammottaket. | 40 % |
| 6 | Holen renseanlegg (HOL)Bergen kommune | Hordaland, ByfjordenKystvann | 132 000~69 000 | 75 572 | MBBR, kjemisk avskilling (Actiflo) | ca 1h | 10 %20 mg/l | 54 %1,1 mg/l | 67 %23 mg/l | Haukeland Universitetssjukehus, Haraldsplass sjukehus | 80 % |
| 7 | Flesland renseanlegg (FLE)Bergen kommune | Hordaland, Raunefjorden Kystvann | 152 000~110 000 | 65 864 | Aktivt slam, ettersedimentering | ca 5-6 h | 27 %35 mg/l | 63 %1,6 mg/l | 90 %16 mg/l | Bryggeri (Hansa), Næringsmiddelindustri (Kavli, Tine), rejektvann fra Bergen Biogassanlegg,Flesland flyplass, Sigevann fra avfallsdeponi | 63 % |
| 8 | Høvringen renseanlegg (HØV)Trondheim kommune | TrondheimsfjordenKystvann | 170 000~170 000 | 179 350 | Mekanisk rensing, felling med polymer | 3-5 h | <5 %33 mg/l | 21 %3 mg/l | 57 %45 mg/l | NTNU, St.Olav Hospital, sigevann fra Heggstadmoen deponi, Heimdal varmesentral | 62 % |
| 9 | Ladehammeren renseanlegg (LAD)Trondheim kommune | TrondheimsfjordenKystvann | 120 000~113 000 | 83 150 | Mekanisk, felling (polymer og PAX) | 3-5 h | <1 %30,8 mg/l | 73 %0,9 mg/l | 58 %55,5 mg/l | E.C. Dahls Bryggeri, TINE meieri, NIDAR sjokoladefabrikk | 68 % |
| 10 | Solumstrand renseanlegg (DRM)Drammen kommune | Drammensfjorden | 130 000~100 000 | 64 000 | MBBR og kjemisk felling (Actiflo) | 3-4 h | ~20 %<42 mg/l | 97 %<0,3 mg/l | 90 %<10 mg/l | Aass Bryggeri, Mills og Lindum. sigevann fra deponiet til Lindum | 50-60 % |
| 11 | Odderøya renseanlegg (ODD)Kristiansand kommune | Kystvann (Skagerrak) | 200 000 ~134000 | 110 000 | MBBR, kjemisk felling og ettersedimentering | 3-4 h | <5 %<40 mg/l | 92 %<0,4 mg/l | <93 %<10 mg/l | Næringsmiddel industri (bl.a. iskrem), noe prosessindustri, Sørlandet sykehus Kristiansand | 40 % |
| 12 | NRVA renseanlegg Lillestrøm#NRVA – Nedre Romerike vann- og avløpsselskap IKS | NitelvaInnlandsvann | 230 000~180 000 | 140 000 | Nitrogenfjerning, MBBR og etterfelling | ca 6 h i MBBR | 79 %5,5 mg/l | 95 %0,2 mg/l | 97 %2,4 mg/l | Industri, NRVA vannbehandlingsanlegg, sigevann (Bøler & Brånåsdalen),A-hus, MS-senteret, ca. 10 sykehjem | 70 % |
| 13 | Tønsberg renseanlegg (TBG)Tønsberg kommune | Ytre OslofjordKystvann | 160 000~100 000 | 75 000 | MBBR, kjemisk rensing med felling | ca 3 h ved Qdim | 21,3 %27,7 mg/l | 91,2 %0,33 mg/l | 91,6 %18 mg/l | Flere bedrifter, sigevann fra Tønsberg og Lofterød fyllplass, Sykehuset i Vestfold. Periodevis mye ‘blodvann’ fra Nortura. | 55-65 % |
| * – 1 PE er definert som den mengden organisk materiale som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk på 60 g BOF/døgn. Kapasitet angis som dimensjonert og gjennomsnittlig kapasitet for 2024 eller 2025.# – Belastning avser RA2 (hovedanlegget) + RA1 (overvannsrenseanlegget), renseeffekter og utslippskonsentrasjoner er rapportert kun for hovedanlegget RA2, som et gjennomsnitt de siste 5 årene (2021-2025) | |||||||||||
Tabell 3. Opplysninger om renseanlegg som er med i prosjektet som avser 2024 eller 2025.
2.2. Undersøkte mikroforurensninger
Kommende regelverk for organiske mikroforurensninger, som omtalt i avsnitt 1.2, danner grunnlaget for valg av undersøkte stoffer, slik dette beskrives nærmere nedenfor.
2.2.1. Legemidler og metylbenzotriazol
Det reviderte avløpsdirektivet kan bli styrende også for norske renseanlegg og har derfor dannet grunnlaget for listen over kjemikalier som inngår i den foreliggende studie. I tillegg ble paracetamol, sulfametoksazol og azitromycin inkludert (Tabell 4). Paracetamol ble inkludert som et stoff som er svært lett nedbrytbart i avløpsvann. Av stoffene som inngår her, er paracetamol det som lettest lar seg fjerne ved rensing. Sulfametoksazol og azitromycin ble inkludert som tilleggseksempler på antibiotika og kan, i likhet med andre antibiotika, bidra til utvikling av antimikrobiell resistens dersom de slippes ut i miljøet.
Antibiotikaet klaritromycin viste seg å ha blant de laveste konsentrasjonene i ubehandlet avløpsvann over hele Norge. Nivåene av dette er betydelig lavere enn et annet antibiotika (sulfametoksazol), noe som igjen stemmer med forventningene gitt reseptfrekvens og bruksmønstre i Norge (kilde: FHI legemiddelstatistikk (Folkehelseinstituttet, 2025).
Figur 1. Fordeling av konsentrasjoner (ng/l) for analyserte legemidler i innløp og utløp ved samtlige renseanlegg. Figuren er basert på alle tilgjengelige målinger i datasettet. Hver boks viser spennet mellom 25- og 75-persentil (interkvartilområdet), med medianen markert som en horisontal linje inne i boksen. Kryss markerer gjennomsnittlig verdi, mens punkter utenfor boksene representerer enkeltmålinger. Sammenligning mellom innløp og utløp gir et samlet bilde av variasjon og renseeffekt for de ulike legemidlene. Konsentrasjoner under kvantifiseringsgrensen er i beregningene satt lik kvantifiseringsgrensen, for å unngå systematisk underestimering av lave nivåer.